Video Journalistikk fra A til Å

Journalister i Bergens Tidende forteller om den journalistiske prosessen.
Arbeidet som journalist krever at du hele tiden tar bevisste valg.

Journalistisk produksjon

Arbeidet som journalist krever at du tar bevisste valg.

Skrevet av Rolf Næss, medielærer, Metis videregående skole i Bergen 
og Silje Thalberg, journalist og lærer 

Du har helt sikkert lest mange journalistiske tekster på nett og i papiravisen, lyttet til nyheter på radio, og sett tusenvis av tv-innslag. Hvordan er disse produktene blitt til? Her får du veiledning som kan hjelpe deg å lykkes med journalistikk.  

Idéfasen 

Hva skal du lage sak om? De fleste redaksjoner har møter der journalistene diskuterer hvilke tema som kan være aktuelle å arbeide med. Noen ganger er det vanskelig å finne ideer, og andre ganger går det lettere. 

Redaksjonene får mange tips til saker fra publikum. I tillegg sender bedrifter og organisasjoner pressemeldinger til mediene. Om mediet har abonnement hos et nyhetsbyrå, strømmer nyhetene inn til redaksjonen. Journalister har nøye oversikt over hva som skjer i området de dekker. Politiske møter, konserter eller loppemarked – alt kan bli gode journalistiske saker om du gjør en god jobb.  

Nyhetskriteriene - VISAK 

Nyhetsmediene har som mål å fortelle noe folk ikke vet fra før. Enkelt forklart kan vi si at en nyhet er noe som akkurat har skjedd, eller noe vi nettopp har fått vite om.  Nyheter har noen spesielle kjennetegn eller kriterier. Forkortelsen VISAK kan hjelpe deg å huske disse. 

  • Vesentlighet: Hendelsen bør være viktig for mange  
  • Identifikasjon: Mottakeren bør føle at dette angår akkurat han eller henne  
  • Sensasjon: Hendelsen bør skille seg ut fra det «vanlige»   
  • Aktuelt: Hendelsen bør nettopp ha skjedd eller ikke være kjent tidligere  
  • Konflikt: Konflikter og uenighet er ofte godt nyhetsstoff fordi det er engasjerende  

Jo flere nyhetskriterier en hendelse dekker, jo større sannsynlighet er det for at den blir en nyhet. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: LOFTFLOW/ Shutterstock.com

Research og innsamling 

Etter at du har funnet et spennende tema å arbeide med, starter research-fasen. Du må finne ut mest mulig om temaet og personene som er involvert. Et raskt Google-søk kan kanskje hjelpe deg med å få oversikt over hvilke kilder du kan bruke. All journalistikk er avhengig av kilder, både skriftlige og muntlige. Eksempler på skriftlige kilder kan være artikler, bøker, politikernes sakspapirer, registre og databaser.  

Offentlige og private kilder 

Hvilken type informasjon du er på jakt etter, avgjør hvilke muntlige kilder du bør oppsøke. Vi skiller mellom offentlige og private kilder. En offentlig kilde kan være operasjonslederen hos politiet, en professor eller en ansatt i kommunen. Felles for dem er at de har mye kunnskap innen et område.  

En privat kilde kan være et øyenvitne til en ulykke eller en person som nekter å akseptere at sykehjemmet legges ned. De kan fortelle deg hvordan de opplever situasjonen, hva de mener og hva de føler.  

Case 

Journalister leter alltid etter det de kaller en «case». Casen, som regel en person, har opplevd noe spesielt som andre også opplever. Ved å bruke casen som eksempel kan man gjøre vanskelig stoff forståelig med en enkelthistorie.

I mai 2016 ble det klart at en av to arbeidsledige i Norge hadde vært lenge uten fulltidsjobb. I innslaget under her får vi høre om hvordan arbeidsledigheten rammer en enkelt familie. Samtidig er moren i familien et bilde på hvordan situasjonen er for de nesten 40 000 personene som har vært uten jobb i et halvt år eller mer. (Artikkelen fortsetter under videoen.

 
 

Faste spilleregler 

Det er viktig at du er klar over spillereglene som gjelder i journalistikken. I mange saker er det nødvendig å bruke flere kilder, både for å kontrollere at opplysningene er korrekte og for å få fram ulike oppfatninger av saken.

Du skal være åpen om hvem kilden er så lenge det ikke er i konflikt med kildevernet. Personer som risikerer en form for straff for å gi opplysninger eller si meningene sine, skal ha lov til å være anonyme.  

Som journalist må du være kildekritisk. Du må hele tiden vurdere om kildene du bruker er troverdige og relevante for saken. I tillegg må du følge pressens etiske retningslinjer.  

  • Les mer om kilder og kildekritikk her  
  • Les mer om det presseetiske regelverket her  

Intervjuet 

Før du møter personene du skal intervjue bør du lage en liste med spørsmål. Spørsmålene må utformes slik at du får svar på det du lurer på. Still åpne spørsmål, ikke spørsmål som kan besvares med ja eller nei. Under intervjuet er det viktig at du hører godt etter slik at du kan stille oppfølgingsspørsmål. Det er ofte her man får de beste svarene.  

Som journalist har du plikt til å gjengi meningsinnholdet i det intervjuobjektet sier. Derfor bør du gjøre notater, filme eller ta opp lyden under intervjuet. Da har du en back up om du skulle glemme hva intervjuobjektet sa.  

Om du dekker en konflikt, er det viktig at begge parter får komme til orde. I presseetikken kalles dette samtidig imøtegåelse. Dersom journalisten kun intervjuer den ene parten, er det ikke rett overfor den andre som ikke får fortalt sin versjon. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: SpeedKingz/ Shutterstock.com

Valg av vinkling  

Som journalist må du ta en rekke valg. Du har allerede valgt tema for saken og kilder. Nå må du avgjøre hvilken informasjon du skal bruke i saken. 

En sak kan ses fra flere sider. Som journalist må du velge en innfallsvinkel. Du må gripe tak i et element i saken og bruke det som utgangspunkt. Det kalles å vinkle saken. Det er ikke mulig, eller ønskelig, at du forteller alt du vet. Vinkling hjelper deg til å avgrense fortellingen og gjøre den tydelig.  

Tenk på målgruppen 

Når du velger vinkling bør du også ta hensyn til målgruppen din, de du forsøker å nå. Hva er målgruppen interessert i å høre om? Målgruppen kan være så bred. TV2-nyhetene og Dagsrevyen prøver å nå hele det norske folk. Ung-spalten i lokalavisen har ungdom i kommunen som målgruppe. Filmpolitiet på NRK P3 er rettet mot de som er interesserte i film, spill og fjernsynsserier. Avisen Nationen prøver å nå de som er interesserte i jordbruk og jordbrukspolitikk.

Objektivitet 

Om du skal lage en nyhetssak, er oppgaven din som journalist å skape en objektiv fremstilling. Det vil si at du ikke skal ta parti med noen, men belyse de relevante sidene ved saken. Samtidig er det umulig for deg som journalist å være 100 prosent objektiv. I den journalistiske prosessen har du tatt en rekke valg som fører til at du presenterer en del av virkeligheten for publikum.  

Ferdigstilling og publisering 

Nå har tiden kommet for å lage selve saken. Journalistikk skal presenteres på en måte som gjør at alle, ikke bare de som er eksperter på området, skal kunne forstå innholdet. Språket må være enkelt og presist.  

Bruk gjerne de syv hjelperne når du lager saken. Det kan hjelpe deg med å strukturere saken.   

Det ferdige produktet ditt skal gjerne publiseres på flere plattformer. Om du lager en fjernsynsreportasje, kan lyden brukes i et radioinnslag. En tv-reportasje kan også bli til en nettsak med både stillbilder og en liten videosnutt. De fleste redaksjoner bruker sosiale medier, som for eksempel Facebook, til å dele sakene.  

Lar seg kikke i kortene  

På Aftenspostens facebookside «Bak forsiden» forklarer journalistene hvordan en nyhet blir til. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Skjermdump av Aftenpostens Facebookside


De forteller om hele arbeidsprosessen: valg de har gjort, utfordringer de har stått overfor og etiske problemstillinger. Journalistene skriver om hvilke vurderinger som ligger til grunn for valg av vinkel, tittel og foto og andre faktorer som påvirker formidlingen. Hensikten med «Bak forsiden» er å skape forståelse for avisens journalistikk blant leserne.

  • Les om journalistens rolle her
 
 

Siffer: Programleder og matematiker Jo Røislien snakker med Arild Løkken i Aftenposten om logistikken rundt distribusjon av papiravisen. Videoen er gjengitt med tillatelse fra NRK.