Video 40 år som journalist: - Yrket har endret seg mye

40 år som journalist: - Yrket har endret seg mye, sier VG-journalist Jon Selås.
Omveltningene i mediebransjen har ført til store endringer for journalistene.

Journalistrollen

Omveltningene i mediebransjen har ført til store endringer for journalistene. Samtidig er journalisten viktigere enn noen gang.  

Skrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen, journalist og medielærer
og Silje Thalberg, journalist og lærer 
 

«Å jobba i lokalavisa Bømlo-nytt er ikkje noko latmannsliv», står det i stillingsannonsen som skal lokke til seg en ny journalist. Mange journalister vil kjenne seg igjen i denne beskrivelsen. Dagens journalister har mange arbeidsoppgaver og korte tidsfrister. (Artikkelen fortsetter under annonsen.)

Bømlo

Færre journalister 

Det er flere årsaker til at journalistene har en travlere hverdag nå enn for ti–femten år tilbake. De tradisjonelle mediene sliter med økonomien. Medievanene våre har endret seg, og færre er villige til å betale for journalistikken. Når inntektene svikter, starter nedbemanningen av mediene. Med færre journalister på jobb, blir det travlere for dem som er igjen.  

Teknologien endrer arbeidshverdagen  

Oppgaven til journalistene er å fortelle om virkeligheten. Pressen skal skildre og gjengi virkelige hendelser gjennom tekster, bilder og lyd. Journalisters arbeidsmetoder har alltid blitt påvirket av teknologien. Innføring av radio og tv satt i sin tid nye krav til journalistrollen. Overgangen til publisering på internett har endret journalistens arbeid, både i positiv og negativ forstand.  

  • Les mer om journalistisk produksjon her

I den digitale mediehverdagen blir det stadig satt nye krav til journalister. De må beherske ny teknologi og digitale verktøy. Om de ikke oppdaterer seg på den teknologiske utviklingen, risikerer de å bli utdatert, og i verste fall arbeidsledig.  

Internett gir flere kilder   

Internett er et av de viktigste verktøyene journalistene har. En stor del av jobben går ut på å samle inn informasjon, og internett sørger for at mange kilder er lett tilgjengelig. Kildetilfanget øker.

Internett gjøre arbeidet med research og innsamling av informasjon lettere. Ved å bruke sosiale medier kan journalisten for eksempel finne bilder av en brann få minutter etter at den startet. Samtidig fører internett til mer «skrivebordsjournalistikk», lettvint journalistikk som er laget uten at journalisten forlater pulten. Det enorme kildeuniverset på nettet kan også inneholde fallgruver for journalisten, ved at kilder er noe annet enn det de gir seg ut for å være. 

Tettere forhold til publikum  

For å få flere lesere og større engasjement rundt sakene, deles nyheter i sosiale medier. Publikum kan påvirke nyhetsformidlingen ved for eksempel å kommentere sakene, tipse journalisten og dele bilder fra hendelser. Slik blir forholdet mellom journalisten og publikum tettere. 

I juni 2016 inviterte Aftenposten leserne til å være med å lage en sak. Sportsjournalist Mette Bugge fikk inn 60 tips til gode historier, og endte med å fortelle historien til roeren Sander Benden Nilsen. Bugge skrev saken sammen med leserne, og på Aftenpostens facebooksider kan du se hvordan det gikk. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: Skjermdump Aftenpostens Facebookside


Dagbladet.no var tidlig ute med å be publikum hjelpe journalistene. De postet følgende tekst under artiklene: «Hei, er det noe som kan gjøre denne artikkelen bedre? Skriv inn her». På denne måten har journalistene fått hjelp til kildekritikk, ny informasjon og konkrete tilbakemeldinger.  

Større krav til kildekritikk  

I dag kan hvem som helst publisere informasjon på internett. Svært mange deler bilder, videoer og statusoppdateringer i sosiale medier. Om du vil se alle videosnuttene som legges ut på YouTube i løpet av en dag, må du sette av 50 år. Den enorme informasjonsstrømmen stiller store krav til kildekritikk, spesielt for journalister.   

  • Les mer om kildekritikk her  

Tempoet øker  

Nettpublisering har gjort at nyhetsmediene i dag har kontinuerlig deadline. Tempoet i nyhetsformidlingen har økt. Journalister og mediehus konkurrerer med hverandre om å være først ute med nyhetene. I tillegg må journalistene forholde seg til konkurransen fra sosiale medier.  

Før var pressen alene om å formidle nyheter. For VG-journalist Alf Bjarne Johnsen var det en spesiell opplevelse å dekke Berlinmurens fall. (Artikkelen fortsetter under videoen)

Foto: VG


Når det skjer dramatiske hendelser i dag spres informasjonen raskt på sosiale medier. Det skjedde for eksempel da terroren rammet Paris i november 2015. Ifølge NRKBeta var det mye korrekt og god informasjon på sosiale medier da det smalt, men også mange rykter og feilinformasjon. NRKBeta gjorde også en undersøkelse om hvordan publikum fikk vite om terrorangrepet.  Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var hvor raskt folk fikk vite om angrepene.  

Flermediale journalister 

De fleste journalister produserer innhold som skal publiseres på to eller flere plattformer. En avisjournalist må derfor kunne skrive for både nett og papir. Om en NRK-journalist lager en fjernsynsreportasje, kan lyden også brukes i et radioinnslag.  

I tillegg til å dele sakene de lager i sosiale medier, lager journalistene egne produkter tilpasset de nye mediene.  

Her har TV 2 Nyhetskanalen oppsummert de viktigste nyhetene i en ettminutts lang video som er postet i sosiale medier. (Artikkelen fortsetter under videoen.)

 
 


P3nyheter sender daglig ut nyheter via Snapchat. Redaksjonen startet med Snap-nyheter i mai 2014. I begynnelsen laget journalistene kun Snapchat-nyheter om de hadde tid til overs. I dag har P3nyheter en egen person som jobber med å spre nyheter i sosiale medier.   

–  Det er vanskelig å vite eksakt hvor mange følgere vi har på Snapchat, men det er rundt 6000 som ser det første bildet, forteller Ingvild Sættem Beltesbrekke, vaktsjef og journalist i  P3nyheter, til Medielabben. 

  • Les mer om P3nyheter på Snapchat her 
 
 
Foto: NRK


Antall klikk 
 

For å få annonseinntekter, er nettmediene avhengig av at publikum klikker seg inn på sakene. Noen ganger publiserer mediene saker som kan ha nokså lav nyhetsverdi, men som likevel har den egenskapen at de genererer mye klikk. Dette kan for eksempel være saker som får oss til å le, eller som får oss til å føle varme og sympati med noen. Slike saker, som kalles «klikkjournalistikk»,  blir mye delt i sosiale medier.

Satt på spissen kan vi si at klikkjournalistikk har utviklet seg til en egen sjanger. VG TV er blant mediene som er eksperter på feltet. VG TV deler daglig klikkvinnere via Facebook-siden sin.

Krise, men ikke for faget

Det er krise i mediebransjen fordi bransjen ikke har klart å finne en ny forretningsmodell som fungerer. Folk er blitt vant til å lese nyheter gratis på nett, og er ikke like villige som før til å betale for journalistikk.  

For faget journalistikk er det ikke krise. Publikum konsumerer mer journalistikk enn noen gang.  Digitaliseringen av mediene gjør at folk leser saker på telefon, nettbrett og datamaskiner døgnet rundt. Journalistikk har vist seg å være levedyktig i møtet med ny teknologi. 

Viktigere enn noen gang  

Journalistene skal overvåke og granske de som har makt og avdekke maktmisbruk. Når mediehusene kutter i bemanningen, blir det færre journalister som står for denne oppgaven. Da blir det desto viktigere at de som er igjen er kritiske til forhold i kommunen, går næringslivet nærmere etter i sømmene og holder politikerne i ørene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: Tinxi/Shutterstock.com

Avhengig av informasjon 

For at et demokratisk samfunn skal fungere, er innbyggerne avhengig av informasjon. Det er pressens og journalistenes oppgave å formidle informasjon som gjør at folk kan ta veloverveide valg og være aktive deltakere i samfunnsdebatten. Dette ansvaret har ikke publisistene som står bak magasinene, bloggene eller de sosiale mediene. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 

Setter dagsorden

Til tross for større konkurranse om publikums oppmerksomhet, er det fortsatt slik at journalistene og de redaksjonelle mediene har stor innflytelse på hva folk er opptatt av. Saker som dekkes av pressen får mye oppmerksomhet og opptar mange. Dette kalles dagsordenfunksjonen, og gir journalistene makt til å styre informasjonsstrømmen i samfunnet.