Video - Et stort ansvar

- Som redaktør har du et stort ansvar, forteller Jan Ove Årsæter, tidligere nyhets- og sportsredaktør i TV 2.
Alle saker som publiseres i mediet er redaktørens ansvar.

Redaktøransvaret

Det er som regel en person som har vært lenge i bransjen som får stillingen som redaktør. Til tross for sin unge alder ble 16 år gamle Elise By Olsen sjefredaktør for et internasjonalt magasin.

Skrevet av Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk redaktørforening
og Silje Thalberg, journalist og lærer

Som åtteåring begynte Elise By Olsen å blogge. Fem år seinere startet hun magasinet Recens, et ungdomsmagasin om mote, foto, musikk, kunst, kultur og politikk. Magasinet ble kåret til et av verdens fem beste alternative motemagasiner. Elise By Olsen var i 2015 verdens yngste redaktør.  

  • Hør Elise snakke om redaktørrollen i NRKs Kulturhuset her
  • Her kan du se Elises TED talk om hvordan hun vil ta et oppgjør med sin egen generasjon
Elise By Olsen er verdens yngste redaktør. Foto: Maria Pasenau

Har siste ord

Elise, og alle andre redaktører, er den øverste lederen i redaksjonen. Alle saker som publiseres i mediet er redaktørens ansvar. Derfor er det redaktøren som har siste ord når det er diskusjon om noe skal publiseres eller ikke.

Må stå til ansvar 

Redaktøren har ansvaret for at mediet følger lovene og de presseetiske retningslinjene. Om det viser seg at en sak er i strid med loven eller Vær varsom-plakaten, må redaktøren stå til ansvar selv om han verken har laget saken selv eller godkjent den.  

  • Les om presseetikk her
  • Les om personvern her

Risikerer straff

Om mediet bryter loven, risikerer redaktøren straff i form av bøter og fengsel. Det vanlige er at redaktøren og mediet må betale erstatning til den som har vært utsatt for omtale i strid med loven. Sist gang en redaktør ble dømt til fengselsstraff (betinget fengsel) var i 1978.

Gjelder ikke for nett

Redaktøren kan imidlertid ikke straffes for saker som publiseres på nett, med mindre hun/han har vært med å lage saken. Straffeansvaret gjelder kun for trykte medier og kringkasting. Det er flere som mener det er på tide å endre lovverket. Norsk Redaktørforening, som representerer over 700 redaksjonelle ledere i alle medietyper, mener at loven også bør gjelde for digitale medier

Symbolet på pressens frihet og uavhengighet 

Redaktøren skal sørge for at mediet opptrer fritt og uavhengig. Det er ingen som skal kunne kjøpe seg plass eller presse seg til dekning. Eierne av mediet har ingenting de skulle ha sagt om sakene som publiseres. Redaktøren bestemmer hvilke saker mediet skal lage ut ifra hva hun/han mener er det beste for samfunnet. Redaktøren skal sørge for at publikum får informasjon om viktige saker. Vi kan si at redaktøren er selve symbolet på de redigerte medienes frihet og uavhengighet (Brurås, 2010, s. 47).

Lovfestet styringsrett

Redaktørens styringsrett er lovfestet. Mens det i alle andre bedrifter er eiere og styre som til syvende og sist bestemmer, så er det ikke slik i nyhetsmediene. I «Lov om redaksjonell fridom» blir det slått fast at eiere eller styre ikke skal blande seg inn i redaksjonelle spørsmål. Her er det redaktøren som bestemmer.  

Redaktørplakaten 

Redaktøransvaret blir omtalt i Redaktørplakaten. Den omtaler både rettighetene og pliktene til redaktøren. Det står blant annet at: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold».  

Kilder: 
Brurås, Svein (2010). Etikk for journalister. Bergen: Fagbokforlaget