Video Vær varsom-plakaten og Pressens faglige utvalg

Pressens etiske retningslinjer kalles Vær Varsom-plakaten. Pressens faglige utvalg avgjør om retningslinjene er fulgt eller ikke.
De etiske retningslinjene som gjelder for pressen er laget av pressen selv.

Presseetikk

Å bli hengt ut i pressen kan sammenlignes med å settes i gapestokk. Plutselig vet alle hvem du er og hva du har gjort. De etiske retningslinjene skal hjelpe pressen til ikke å påføre mennesker unødig lidelse.

Skrevet av Silje Thalberg, journalist og lærer 

Den første utgaven av de etiske retningslinjene for pressen ble utarbeidet for å hindre at folk skulle bli omtalt i pressen uten grunn. I 1936 ble den første Vær varsom-plakaten vedtatt. Den gangen var det ønsket om å ivareta personvernet som gjorde at pressen selv laget et sett med normer for hvordan yrket skulle utføres (Brurås, 2010, s. 8).

Å vurdere når skadevirkningene for den som blir omtalt er større enn verdien av omtalen, er fortsatt en viktig del av presseetikken. Vær varsom-plakaten har med jevne mellomrom blitt justert i tråd med samfunnsutviklingen, sist i 2015. Det er styret i Norsk Presseforbund som vedtar Vær varsom-plakaten. 

Begrensninger og handlingsrom 

Hensikten med Vær varsom-plakaten og presseetikken er også å sørge for at pressen har stor frihet. Vær varsom-plakaten slår også fast hva pressen skal gjøre (Brurås, 2010, s. 8).

Den viktigste oppgaven til pressen er å informere om alt som kan ha offentlig interesse, uten å la seg stoppe av noe. Noen ganger kommer journalistene i en situasjon der andre hensyn kan være viktigere. Da er det presseetikkens oppgave å veie slike hensyn opp mot kravet om å informere (Brurås, 2010, s. 9). (Artikkelen fortsetter under bildet.)


Foto: Microgen/Shutterstock.com

Vær varsom-plakaten er delt inn i fire hovedområder: 

  1. Pressens samfunnsrolle:
    Vær varsom-plakaten starter med å slå fast hvorfor det er så viktig å ha en fri og uavhengig presse. Her beskrives det ideelle målet for pressen. Første del forteller også om hvilke oppgaver pressen har. De redigerte mediene skal sørge for informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike meninger kommer til ordet. Pressen kalles ofte «den fjerde statsmakt» fordi den er en «motmakt» og et korrektiv til de tre andre statsmaktene: den lovgivende, den utøvende og den dømmende.  

  2. Integritet og troverdighet:
    Det skal aldri være tvil hos publikum om at innholdet i de redigerte mediene er til å stole på. Andre del av Vær varsom-plakaten handler om hvordan man skal ta vare på troverdigheten. Her kan vi lese om at redaktøren har ansvaret for innholdet. Både redaktører og journalister skal avvise alle forsøk på å kjøpe seg omtale på redaksjonell plass. Derfor skal pressefolk unngå oppdrag, verv eller økonomiske bindinger som kan skape en lojalitetskonflikt eller en dobbeltrolle, og på den måten true deres uavhengighet. Skjult reklame er absolutt ikke lov.

  3. Journalistisk adferd og forhold til kildene 
    Her kan du lese om hvordan journalister skal behandle kildene sine. Som journalist kan du selv bestemme hvem du vil bruke som kilde. Samtidig må du være kritisk til kildene slik at du er sikker på at informasjonen du videreformidler er riktig. Du skal være åpen om hvem kilden er så lenge det ikke er i konflikt med kildevernet. Personer som risikerer en form for straff for å gi opplysninger eller si meningene sine, skal ha lov til å være anonyme. 

  4. Publiseringsregler
    I siste del av Vær varsom-plakaten kan du lese om hvilke regler som gjelder for publisering. De samme reglene som gjelder for tekst og muntlig fremføring gjelder for bilder. Ta hensyn og vis respekt og omtanke er begreper som går igjen. Punkt 4.14 slår fast at de som utsettes for sterke beskyldninger skal få svare på kritikken som rettes mot dem. Dette kalles samtidig imøtegåelse og er det journalister oftest synder mot.  

Pressens faglige utvalg  

Pressens faglige utvalg (PFU) kan for enkelhets skyld sammenlignes med en domstol. Om noen mener at en journalist ikke har fulgt de presseetiske retningslinjene i Vær varsom-plakaten, kan de klage til PFU. De som klager føler seg som regel urettferdig behandlet eller krenket av omtalen.  

Det er sju medlemmer i PFU: Fire er fra pressen, og tre har ikke pressebakgrunn. Sammen behandler de klager på saker som er publisert i trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner. 

Må publisere PFUs uttalelse

PFU går gjennom klagen, diskuterer saken opp mot retningslinjene og fatter et vedtak. Dersom de kommer frem til at saken er i strid med god presseskikk, sier vi at mediet er felt i PFU. Her kommer domstolsammenligningen til kort. Mediet får ikke en dom og en passende straff. Fellelse fører til at mediet må publisere uttalelsen fra PFU som forteller hvorfor saken var i strid med Vær varsom-plakaten. Det må skje på en godt synlig plass. Det er ikke den enkelte journalisten som blir felt i Pressens faglige utvalg, men avishuset, mediehuset, TV- eller radiokanalen.  

I 2015 mottok Pressens Faglige Utvalg 500 klager, noe som er ny rekord. Om lag 400 av disse ble behandlet, og i 83 tilfeller fikk klageren medhold. 23 av fellelsene gjaldt punkt 4.14 i Vær varsom-plakaten, som handler om retten til samtidig imøtegåelse for de som utsettes for sterke beskyldninger.  

Kritikk av selvdømmeordningen

Det er pressen selv som har laget Vær varsom-plakaten. Pressefolk er i flertall i PFU der de avgjør om retningslinjene er fulgt eller ikke. Kritikerne av pressens selvdømmeordning sammenligner den med bukken som passer havresekken. Tilhengerne av ordningen svarer med å stille spørsmålet: «Hvem skulle ellers ha passet på pressen enn pressen selv?» Om staten oppretter et ombud som får i oppgave å passe på pressen, kan det føre til at staten bestemmer over pressen. Det er i konflikt med idealet om en fri og uavhengig presse (Ødegård og Holbæk, 2008, s. 315). 

Kilder: 
Brurås, Svein (2010). Etikk for journalister. Bergen: Fagbokforlaget 
Ødegård, Siri og Hobæk, Inger (2008). Mediekommunikasjon 2. Oslo: Gan Aschehoug  

#etikk24: Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, gir et lynkurs i presseetikk under Arendalsuka. Foto: Media Sørlandet AS