Video Tar opp kampen mot falske nyheter

Redaktøren i avisen Vest-Nytt på Sotra forklarer hvorfor falske nyheter er et alvorlig problem.
Det er fort gjort å bli lurt om du ikke er kritisk til opplysningene du får servert.

Kildekritikk

Hver dag møter du en strøm av informasjon. Det er fort gjort å bli lurt om du ikke er kritisk til opplysningene du får servert.  

Skrevet av Silje Thalberg, journalist og lærer

En kilde er noe som gir oss informasjon. Det kan for eksempel være en person, en bok, en film eller en nettside. Kildekritikk går ut på å vurdere kilden og informasjonen du mottar. Er opplysningene til å stole på?

Profesjonelle nyhetsformidlere er avhengige av at publikum oppfatter nyhetene deres som troverdige. Under oppkjøringen til bikinisesongen i 2015, fikk leserne til tv2.no seg en overraskelse: «Derfor sikler damene etter pappakroppen». Ifølge artikkelen var slappe, utrente mannekropper mer trendy og attraktivt enn sixpack og lav fettprosent.

Hvem er kilden?

Historien hadde spredt seg via medier i mange land, og etter som journalistene siterte hverandre endret informasjonen seg litt og litt. Kilden til historien var et blogginnlegg skrevet av en amerikansk 19-åring, men da historien nådde norske medier var hun blitt til en amerikansk journalist. Hva skal egentlig til for at mediene kaller noe en trend, og hva er en troverdig kilde til informasjon i saken?   

Mangelen på kildekritikk førte leserne bak lyset. På NRK Ytring kan du lese mer om problemet med pappakropp-saken og om at slumsete kildebruk kan gå på tilliten løs for journalistikken. 

Viralgranskaren: Källkritik på nätet är viktigare än någonsin. Video: Viralgranskaren, Metro.se

Plagierte en rekke saker

Det finnes også eksempler på at journalister bevisst har gått inn for å jukse. I 2015 ble det kjent at en journalist i Dagens Næringsliv kopierte andres tekster og fant på sitater og intervjuobjekt. DN-journalisten er ikke den eneste som har gjort dette, og journalister som blir tatt i juks kan regne med å få sparken.

I et intervju i Morgenbladet, «Butenschøns fristelser», snakker DN-journalisten ut om hvorfor han endte opp med å plagiere, jukse og lyve. 

Mer etterrettelig bruk av kilder

I Morgenbladets sak kan vi lese om at feil, overtramp og gråsoner inngår i de fleste profesjoner, også journalistikk. Nyhetsjournalistikken har sine problemer med strekking av titler og klisjérikt språk. Featurejournalistikken har sine problemer med tøying av virkeligheten for å gjøre historien bedre. 

Utenriksjournalistikken har vært beryktet for lemfeldig omgang med kilder. I reportasjen «Tomm Kristiansen har skjerpet seg» slår Morgenbladet fast at norsk utenriksjournalistikk er blitt strengere, med mer etterrettelig bruk av kilder. I reportasjen kan du lese om nye, digitale fare som lurer.

Omtalt i Vær varsom-plakaten

Å sørge for at kildebruken er god, og at informasjonen er riktig er en så viktig del av det journalistiske arbeidet at det er omtalt i Vær varsom-plakaten. Journalister må kunne vurdere hvilken kvalitet en kilde har, og identifisere dem som gir falsk eller villedende informasjon. (Artikkelen fortsetter under videoen.)

Kildekritikk: Silje Thalberg fra TV 2 Skole snakket om kildekritikk i journalistikken under Nordiske Mediedager Ung. Fotograf Eivind Senneset minnet om at kildekritikk også omhandler bilder. Foto: Nordiske Mediedager

Vurdere kvaliteten på informasjon 

Det er ikke bare pressefolk som må kunne kildekritikk. For å lykkes med å skrive en skoleoppgave for eksempel, trenger du å kjenne til hvordan man vurderer kvaliteten på informasjon du leter frem.

 Forkortelsen TONE er en god huskeregel for krav til kilder:

  • T står for troverdighet: «Kan jeg stole på informasjonen?»
  • O står for objektivitet: «Er det nøytralt?»
  • N står for nøyaktighet: «Er det presist nok?»
  • E står for egnethet: «Passer det inn?»

Troverdighet

At en kilde er troverdig innebærer at du kan stole på informasjonen. Om kilden er en person, har personen mye kunnskap om temaet hun uttaler seg om? Representerer kanskje personen en organisasjon du kan stole på? 

I kilder som tv, radio, aviser og bøker har informasjonen gått gjennom en redaksjonell kontroll som øker troverdigheten. Fordi hvem som helst kan lage nettsteder som ser profesjonelle ut, er det spesielt viktig å være kritisk til kilder på nettet. Sjekk alltid hvem som har laget nettsiden.

Objektivitet

En sak kan ses fra minst to sider. At en kilde er objektiv betyr at den ikke kun forteller om en side av en sak. Du kan finne mye nyttig informasjon på nettsidene til interesseorganisasjoner og bedrifter. Før du bruker informasjonen, må du vurdere hva eierne av nettstedet vil oppnå med informasjonen de legger ut. Er hensikten å informere, påvirke holdningene våre, eller er de først og fremst ute etter å tjene penger?

Objektive kilder er nøytrale og har ikke som mål å påvirke eller overbevise. En objektiv kilde kan være et leksikon eller en forskningsartikkel. 

Nøyaktighet

At en kilde er nøyaktig, betyr at informasjonen er oppdatert og at den inneholder alle viktige detaljer. Sjekk når informasjonen er publisert, og om stoffet kan være utdatert. Det som var sant i 1999, er ikke nødvendigvis sant i dag. 

Sjekk om informasjonen du finner kan bekreftes av andre kilder og om kilden du bruker oppgir sine egne kilder. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto: Monkey Business Images/Shutterstock.com

Egnethet

At en kilde er egnet, betyr at den gir den informasjonen du trenger og at den er skrevet på et språk du forstår. Hva slags kilder du bør oppsøke, avhenger helt av hvilken type informasjon du er ute etter. Hvis du skal skrive om dagens medievaner, hjelper det ikke så mye med et papirleksikon fra 80-tallet.

Trenger du faktaopplysninger og nøytrale beskrivelser kan for eksempel et leksikon på nett være et godt utgangspunkt. Skal du skrive en argumenterende tekst, kan for eksempel avisenes debattsider eller nettsidene til en interesseorganisasjon være det beste stedet å begynne. 

Oppgi alltid kildene

Du skal alltid oppgi kildene dine. I teksten skal du skille mellom det som er dine egne meninger, og stoff du har funnet i andre kilder. Når du skal gjengi stoff fra andre, er det viktig at du har forstått det riktig og at du opplyser hvor du har det fra. Det er vanlig å opplyse kort i den løpende teksten hvor du har det fra, og så lage en fullstendig kildeliste bakerst i teksten. Her finner du en oversikt over hvordan du kan gjøre det.

Flere videoer om journalistiske spilleregler