Video Hvilke lover og regler må vi forholde oss til som medieprodusenter?

Hvilke lover og regler må vi forholde oss til som medieprodusenter? Reporter Martin Giæver gir deg svaret.
Opphavsretten beskytter medieproduktet du har laget.

Opphavsrett

Å bruke et bilde uten å spørre om tillatelse kan fort bli dyrt. Det samme gjelder dersom man laster opp en film på YouTube med musikk som ikke er klarert for bruk. For å unngå en kalddusj, er det viktig å kjenne til hvilke lover og regler som gjelder for opphavsrett.

Skrevet av Rolf Næss, medielærer, Metis videregående skole i Bergen

Alle medieprodusenter må kjenne til reglene for opphavsrett. Opphavsretten beskytter det du selv har skapt: verket ditt. Det kan være alt fra bilder, malerier, film, musikk og tekst. Opphavsmannen, altså du, har automatisk opphavsrett til det du selv har skapt selv om du ikke har registret arbeidet ditt noe sted.

Om en låtskriver lager en ny sang, har vedkommende opphavsrett til låten selv om den ikke er utgitt ennå. Men om låtskriveren har en idé til en ny låt, har han ikke opphavsrett til ideen. En idé er ikke et åndsverk. I Norge finner man reglene som regulerer opphavsretten i Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). (Artikkelen forsetter under bildet.)


Foto: PrinceOfLove/Shutterstock.com

Kan fort bli dyrt

Bryter du åndsverkloven, kan det fort bli dyrt. Etter 17. mai-feiringen fikk flere frivillige organisasjoner en uventet regning i postkassen. Årsaken var at organisasjonene hadde publisert et bilde av det norske flagget på nettsidene sine. Det er fotograf Martine Petra Hoel som har tatt bildet, og har dermed opphavsretten til bildet. Organisasjonene hadde ikke spurt om lov til å bruke fotoet, og fotografen sendte derfor ut en regning for bruken. Organisasjonene måtte betale mellom 5.000 – 10.000 kroner. Det finnes mange eksempler på lignende saker der opphavsmenn har gått rettens vei og fått erstatning etter at noen har krenket opphavsretten til et åndsverk.

Rihanna rappet bilde av VG

Deler du bilder på sosiale medier? Teknologien gjør det enkelt å dele, men deling kan være et brudd på åndsverkloven og i strid med fotografenes rettigheter.

VG-fotograf Frode Hansen opplevde i juli 2016 at superstjernen Rihanna rappet et av hans bilder og publiserte det på Instagram-kontoen sin. Rihanna har mer enn 40 millioner følgere, og verken VG eller Hansen ble kreditert for bildet. Fototyveriet skapte en rekke medieoppslag som førte til at fotografen til slutt ble kreditert for bildet på Rihannas Instagram-konto. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Foto: Skjermdump av Rihannas Instagram-konto

Krevde ikke betaling

Fotograf Sven-Erik Knoff fikk en lignende opplevelse omtrent på samme tid. Sir Elton John publiserte et av bildene Knoff tok under konserten hans i Trondheim på sin Instagram-konto. Det skjedde uten å verken kreditere fotografen eller be om tillatelse. Knoff har fått mye publisitet i ettertid, og takket Sir Elton John på sin egen hjemmeside for all oppmerksomheten han og bildet har fått på grunn av publiseringen. Knoff krevde ikke betaling for bruken av bildet. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Foto: Skjermdump av www.fotoknoff.no

Trygg publisering

Når du skal produsere og publisere et medieprodukt må du kjenne til spillereglene som gjelder for opphavsrett. Tenk deg at du skal produsere en kortfilm som del av en skoleoppgave.

Dersom du skal bruke musikk som er rettighetsklarert, må du innhente tillatelser fra forvaltningsorganisasjonene NCB og Gramo. Dette er ofte en tidkrevende prosess, og du må betale et vederlag for å bruke musikken.

Creative Commons

Det finnes derimot en rekke verk som er lisensiert under såkalte Creative Commons-lisenser. Creative Commons er en internasjonal organisasjon som arbeider for delingskultur der man enkelt kan finne frem til andres verk og gjenbruke dem. Creative Commons sine søkesider et godt utgangspunkt når du skal finne åndsverk du kan bruke i en medieproduksjon. Her vil du både kunne søke etter musikk, bilder og andre mediefiler.

Husk at det finnes flere ulike Creative Commons-lisenser. Dersom du for eksempel skal bruke musikk i en reklamefilm, må du velge et verk som er lisensiert for kommersiell bruk. Verk som er merket med «NC» kan ikke brukes i kommersielle sammenhenger. Husk alltid å kreditere opphavsmannen dersom lisensen krever det («BY»). (Artikkelen fortsetter under illustrasjonen).

Egenprodusert arbeid

Det tryggeste er selvsagt å produsere alt innholdet selv. Da eier du åndsverket, og slipper å forholde deg til andre opphavsmenn. Det er en enkel sak å spille inn lyden av en dør som lukkes eller skritt over gulvet. Å arbeide som Foley-artist, en som produserer lydeffekter til film, kan være både gøy og lærerikt.

Viktige begreper

Åndsverk:

Åndsverk er litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform. Det kan for eksempel være tekst, foto, film, musikk og skulpturer (Åndsverkloven § 1). Åndsverk er resultatet av skapende virksomhet.

Vernetid:

Opphavsretten varer ikke evig, men så lenge opphavsmannen lever og 70 år etter hans død. For åndsverk som har to eller flere opphavsmenn, regnes de 70 årene fra den lengstlevende opphavsmanns dødsår (Åndsverkloven § 40).

Sitatrett:

I noen tilfeller har man rett til å sitere fra et åndsverk uten opphavsmannens samtykke og uten å betale vederlag.  De redaksjonelle mediene bruker sitatretten når de for eksempel viser utdrag fra en kontroversiell musikkvideo i en nyhetssending.

Sitatrett gjelder bare overfor verk som har vært offentliggjort. Fra slike verk kan det siteres «i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger» (åndsverkloven av 12. mai 1961 § 22). Hva som er regnet som «god skikk og i den utstrekning formålet betinger» varierer. For en musikkvideo vil det vanligvis være greit å vise under 30 sekunder. For at sitatet skal være lovlig må kilden oppgis (www.snl.no).

Retten til privat bruk:

Det er lov å kopiere et verk så lenge det er til privat bruk (Åndsverkloven § 12). Kjøper du for eksempel en DVD kan du lovlig lage en sikkerhetskopi. Det er ikke lov å selge kopien videre eller legge innholdet ut på nett.

Forvaltningsorganisasjoner:

Forvaltning av opphavsrett er en del av et kulturelt kretsløp. Gjennom avtaler med Bono, Fono, Gramo, Norwaco, Kopinor eller Tono sikres alle brukere enkel og lovlig tilgang til åndsverk. Samtidig får de som har rettigheter til verkene betalt for jobben de har gjort. Det er en forutsetning for at låtskrivere, kunstnere, fotografer og andre skapende mennesker skal kunne leve av arbeidet de gjør.  

  • Les mer om organisasjonene som forvalter opphavsretten her

Creative Commons:

Creative Commons er en internasjonal, ideell organisasjon som ble etablert i 2001. Organisasjonen utvikler og tilbyr et sett med kvalitetssikrede lisenser for skapere av åndsverk, produsenter og utøvere. Creative Commons har som mål å øke antallet åndsverk som man lovlig kan dele med andre og bygge videre på. Organisasjonens har utviklet en rekke lisenser som opphavsmenn fritt kan bruke på sine verk. Lisensene gjør at den som har rettighetene også har muligheten til å si fra seg enkelte av beskyttelsene åndsverksloven gir.

De som har rettighetene kan velge mellom fire kriterier når de setter sammen en CC-lisens:

Mer om opphavsrett:

http://delrett.no/nb

http://www.clara.no

Mer om Creative Commons:

https://creativecommons.org

https://www.youtube.com/watch?v=8YkbeycRa2A

Tips til nettsted hvor man kan finne åndsverk til bruk/publisering:

Creative Commons-søkeside

https://search.creativecommons.org

Foto/bilder

https://www.flickr.com

https://pixabay.com

https://stocksnap.io/

https://unsplash.com/

http://www.gratisography.com/

Musikk og lydeffekter

https://www.youtube.com/audiolibrary/

www.soundcloud.com                                                                                              

www.jamendo.com

http://magnatune.com

www.freesound.org

www.findsounds.com

NB: Husk alltid å sjekke hvilken Creative Commons-lisens som er knyttet til åndsverket du ønsker å bruke.

Flere videoer om journalistiske spilleregler