Video Gir deg nyheter du er interessert i

Personalisering: Pressen går nye veier for å tekke publikum. Mobilvisningen av avisen iTromsø kjenner deg igjen og gir deg nyhetene du er interessert i.
Tilpasser innholdet til hver enkelt.

Medier i endring

Mediene har alltid vært i endring. Men de siste årene har endringene skjedd raskere og med større effekt enn noen hadde sett for seg.

Skrevet av Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda
og Silje Thalberg, journalist og lærer

Vi har fått en helt ny mediesituasjon i Norge. Endringene kan for enkelhets skyld samles i tre stikkord:

  • Teknologi
  • Økonomi
  • Mediebruk  

Teknologi

Tidligere var det kostbart og krevende å starte og drive et massemedium. Kanalene ut til publikum ble kontrollert av profesjonelle medarbeiderne i aviser og kringkasting. I dag kan alle og enhver publisere ved hjelp av enkle digitale hjelpemidler. De fleste av oss er ikke lenger bare passive mottakere, men vi er blitt langt mer aktive som mediebrukere. Vi legger ut tekst og bilder selv, vi kommenterer det som andre legger ut, og vi kan selv finne de samme kildene på nett som journalistene bruker og sjekke at mediene gjør en god jobb.

Økonomi

Når de tradisjonelle mediene mister publikum, mister de også inntekter. Annonsørene som mediene er så avhengig av, følger etter dit folk er, det vil si på sosiale medier. Da må nyhetsmediene redusere kostnader og antall ansatte, og journalistene må jobbe raskere. Dette får betydning for innholdet. Vi får mindre undersøkende journalistikk og mer fellessaker. Vi får mer av det som kalles klipp- og lim-journalistikk. Resultatet kan også bli at profesjonelle kilder og informatører får mer innflytelse, fordi de leverer stoff til mediene som allerede langt på vei er ferdig bearbeidet. 

Mediebruk

«Internettgenerasjonen» skaffer seg nyheter på andre måter enn tidligere, ikke minst på sosiale medier. Her er det dele-kulturen som råder. Her får vi private oppdateringer fra venner og kjente, samtidig som vi får nasjonale og internasjonale nyheter som noen ønsker å dele med oss. TV-bruken endrer seg også. Istedenfor tradisjonelt såkalt lineært tv (der programmene starter og slutter til faste klokkeslett) er det mange som fortrekker strømmetjenester fra Netflix og andre. Her kan vi se programmene når vi vil. Og uansett hva vi leser, hører på eller ser på: Stadig flere av oss gjør det på nettbrett eller mobiltelefon.  

 
 

Mens norske mediehus satser digitalt for å nå ungdom, går verdens yngste redaktør, Elise By Olsen, motsatt vei.

Sosiale medier

Facebook, Instagram, Snapchat og andre sosiale medier produserer ikke innhold selv. De baserer seg på at brukerne – altså du og jeg - skal lage innholdet. Dermed blir vi alle både sendere og mottakere. På sosiale medier er det ingen som velger ut «dagens viktigste saker» for oss, men vi mottar det som våre venner og kontakter ønsker å dele.

Fordelen er at vi får vite mye interessant som angår oss og folk vi kjenner, og som vi synes er kult og morsomt. Ulempen er at vi kanskje bare får informasjon fra vår egen lille verden. I så fall kan vi gå glipp av mye viktig. Nyheter fra hjemstedet vårt, nasjonale nyheter og viktige saker fra verden rundt oss kan gå oss hus forbi. Dette kan være en trussel mot demokratiet, som jo er basert på at alle har en viss kunnskap om hva som skjer i samfunnet. Ethvert samfunn trenger felles fortellinger, som knytter folk sammen og som alle grupper i samfunnet kan være med og diskutere. Nyhetsmediene har tradisjon for å undersøke hva som skjer i samfunnet, hva som er fakta, og ikke bare gjengi ulike versjoner og påstander. 

Personalisering

Det som kommer på Facebook-feeden din er laget spesielt for deg. Ingen andre har en side som er helt lik din. Dette skyldes ikke bare at vennelisten din er unik og ulik alle andres. Det skyldes også at Facebook personaliserer innhold. Det du får opp av nyheter fra nettaviser og av sponsede innlegg fra butikker og andre, er styrt av hva du har lest og klikket på tidligere. Facebook kartlegger dine interesser, og sørger for at du får mer av det du tidligere har vist at du er interessert i. Nyheter og annonser er skreddersydd for akkurat deg.

Nettaviser er i ferd med å ta i bruk den samme teknologien. De legger ut saker som før, men hva som kommer øverst på siden hos leseren er styrt av algoritmer som kjenner til leserens vaner og interesser. Fordelen er at innholdet blir mer aktuelt og relevant for leseren. Men det kan også forsterke den tendensen som vi snakket om ovenfor, at vi bare får vite om saker innenfor vårt eget lille interessefelt, og forblir uvitende om andre viktige saker. Det kan jo hende vi ville interessert oss for andre ting også, hvis vi bare hadde fått vite om dem.   

Konkurranse eller samarbeid?

For journalistene er sosiale medier stadig viktigere. For de første er de viktige kilder. Mange nyheter har sin opprinnelse i menneskers uttalelser i sosiale medier. For det andre er sosiale medier blitt en publiseringskanal for avisenes egne nyheter. En headline, et bilde eller en kortversjon av nyheten på Facebook med lenke til egen avis kan dra trafikk til avisens eget nettsted.

For de redaksjonelle mediene kan det være vanskelig å vite hvordan de skal forholde seg til Facebook. Er dette amerikanske gigantselskapet en konkurrent eller en samarbeidsparter? Er det ikke dumt av nyhetsmediene å gi bort innholdet sitt gratis til Facebook, og la dem ta alle inntektene? Eller er det nødvendig å publisere der for å nå dagens lesere? I 2015 ble det nye Facebook-konseptet «Instant articles» lansert. Det innebærer at avisene publiserer direkte på Facebook, og du kan lese avisenes nyhetssaker i fullversjon uten i det hele tatt å forlate Facebook. Noen medier er skeptiske til å benytte seg av dette, fordi de mener det øker Facebooks makt ytterligere. (Artikkelen fortsetter under bildet.)


Foto: rvlsoft/Shutterstock.com

Stor interesse for nyheter  

Sommeren 2016 presenterte Mediemangfoldsutvalget resultatet av en undersøkelse av nordmenns mediebruk gjort i 2015. Undersøkelsen viser at 1 av 2 nordmenn er nyhetssøkere og har sterk interesse for å følge med på såkalte harde nyheter. Harde nyheter er nyheter om politikk, økonomi og samfunnsliv på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Det er eldre menn som er mest opptatt av harde nyheter.   

Unge minst interessert    

1 av 10 er nyhetsunnvikere. Disse unngår ikke alt som er av medier og nyheter, men interessen for å følge med er klart lavere enn i andre grupper. Det er flest nyhetsunnvikere blant de under 30 år, og særlig blant unge kvinner.   

- Dette er interessante funn, som bekrefter at nordmenn er opptatt av nyheter. I et demokratiperspektiv kan det likevel være grunn til bekymring at en gruppe som for en stor del består av unge mennesker, er lite opptatt av harde nyheter, sier Mediemangfoldsutvalgets leder Knut Olav Åmås i en pressemelding. 

Nesten halvparten betaler for avis 

Det selges ikke like mange papiraviser som før og mye av grunnen er at nyheter er gratis tilgjengelig på nett. For å kompensere for tapet av inntekter forsøker mediehusene å ta betalt for digitalt innhold. Harde nyheter, sport, portrettintervjuer og sensasjonsnyheter er eksempler på stoff som gjerne krever betaling.  

Undersøkelsen kartlegger hvor mange som betaler for aviser, uavhengig av om dette er papiravis eller digital versjon. Av de 2000 spurte betaler 47 prosent for avis. Det er gledelige nyheter for mediebransjen.   

I mai 2016 meldte A-media at antall betalende abonnementer økte jevnt i 51 av konsernets 62 mediehus. Samtidig viser nyere kartlegginger fra TNS og Deloitte at andelen nordmenn som betaler for innhold i nettaviser er fallende. (Artikkelen fortsetter under grafikken.)


Mediemangfoldsutvalgets rapport viser at bare 37 prosent av de spurte tror de vil betale for avis om 12 måneder. Av de som betaler for avis i dag tror bare 71 prosent at de vil gjøre det om 12 måneder. Om det blir slik de spurte tror, vil langt flere si opp abonnement enn antallet som planlegger å starte med dette. Tallene står stikk i strid med optimismen rundt brukerbetaling i flere av Norges største mediehus.  

Kilder:  
Aalen, Ida (2015). Sosiale medier. Oslo: Fagbokforlaget 

Flere videoer om medier i endring