Video Maktfordeling

Makten i Norge er delt i tre.
Makten i Norge er delt i tre.

Makt og de tre statsmaktene

Se for deg at du får alle i klassen til å gi deg halvparten av det de får i lommepenger. Det skjer hver uke fordi du har sagt at det skal være slik. I dette eksempelet har du makt over klassekameratene dine. Du får andre til å gjøre noe som de ikke ville ha gjort om de selv fikk bestemme. Makt er evnen til å nå de målene man setter seg, om det så er mot andres interesser og vilje.

Makten deles

Staten har makt over innbyggerne. Alle som jobber i Norge må for eksempel betale en del av det de tjener i skatt. For at staten ikke skal kunne misbruke makten sin, står det i grunnloven av makten i Norge skal være delt i tre. Makten er delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene.

Stortinget

Politikerne som sitter på Stortinget, kommer fra de 19 fylkene i Norge. Vi kaller dem stortingsrepresentanter. De er der for å snakke på vegne av de som har stemt på dem. Du kan sammenligne dem med elevrådsrepresentanten i klassen. Stortingsrepresentantene er også tillitsmenn og tillitskvinner som tar opp saker på vegne av en gruppe.

Den viktigste oppgaven til Stortinget er å bestemme hva som er lov og ikke. Stortingsrepresentantene lager lovene i Norge. Derfor blir også Stortinget kalt den lovgivende makt. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

På Stortinget diskuterer politikerne. Foto: TV 2

Regjeringen

Regjeringen styrer landet. Det er statsministeren som leder regjeringen. Medlemmene kalles statsråder eller ministere.

Det er regjeringen som foreslår de fleste sakene som Stortinget jobber med, også lovene. Om Stortinget lager en ny lov, sørger regjeringen for at loven begynner å gjelde. Regjeringen setter loven ut i livet. Det er grunnen til at Regjeringen blir kalt den utøvende makt.

Domstolene

I Norges lover står alle lovene som Stortinget har laget. Om noen bryter lovene og blir tatt, melder politiet lovbryterne til en av domstolene. Personen som har gjort noe galt må møte i retten for å få straffen sin. Domstolene blir kalt den dømmende makt.

Mediene

Mediene blir kalt for den fjerde statsmakt (selv om mediene ikke er noen statsmakt). Bakgrunnen for kallenavnet er at en av oppgavene til journalistene er å passe på at Stortinget, Regjeringen og domstolene gjør jobben sin. De som lager nyheter for aviser, radio og tv skal passe på at de tre statsmaktene ikke misbruker makten sin.

Oppgaver:

  • Dersom du selv fikk bestemme, hvilke lover eller regler vil du helst endre eller fjerne?
  • Dersom ønsket ditt går i oppfyllelse, får det konsekvenser for noen andre? På hvilken måte?
  • Hva er meningen med å dele makten i tre: storting, regjering og domstolene? Forklar hvordan dette kan hindre maktmisbruk.