Video Stortingsvalg

Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge. I denne videoen lærer du hvordan og hvorfor.
Vi bestemmer hvem som skal styre.

Stortingsvalget

Annethvert år er det valg i Norge. I 2015 var det kommune- og fylkestingsvalg. I 2017 var det stortings- og samtingsvalg. 

Stortinget er det øverste styringsorganet i landet. Bare Stortinget kan vedta lovene i Norge. Lovene er rammene for hvordan vi skal leve sammen i dette landet. Stortinget bestemmer også fordelingen og bruken av statsinntektene (skatter og avgifter). 

Derfor er det viktig at de som blir valgt inn på Stortinget, er representative for befolkningen i Norge. Høy valgdeltakelse, det vil si at folk bruker stemmeretten sin, er med på å sikre dette. 

Alle over 18 år, eller som fyller 18 år det året det er valg, har stemmerett. Tidligere har det vært forsøksordninger med stemmerett for 16- og 17-åringer under kommune- og fylkestingsvalg, men prøveordningen ble ikke videreført.

Hvor mange skal velges

I stortingsvalget skal det velges 169 representanter. 150 av disse blir fordelt etter stemmetallene i hvert enkelt fylke. De siste 19 er utjevningsmandat. Utjevningsmandatene blir fordelte etter stemmetall på landsbasis etter at de 150 første plassene (distriktsmandatene) er fordelte. Partiene får utjevningsmandat i de fylkene der de var nærmest å vinne et mandat. På den måten får partiene en representasjon som er mer i samsvar med stemmetallet. Det er bare parti som får mer enn fire prosent av stemmene (sperregrensen) som kan kjempe om de 19 utjevningsmandatene. 

Nominasjon 

I stortingsvalget velger vi hvem som skal representere fylket vårt på Stortinget. Hvert parti nominerer kandidater i fylket sitt, det vil si velger ut personer som de setter opp på valglisten sin. Nå vi stemmer, er stemmeseddelen altså en liste med navn fra et parti. (Artikkelen fortsetter under bildet).

En stemmeseddel er på vei ned i urnen. Foto: Tore Fjeld / Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hvordan blir regjeringen dannet? 

Det blir dannet en ny regjering etter hvert stortingsvalg. Kongen, som er den øverste lederen for statsforvaltningen, gir vervet som statsminister til lederen i det partiet eller koalisjonen som har fått flest stemmer. Kongen gir statsministeren i oppgave å danne regjering, det vil si utnevne statsråder (ministere) som skal lede de ulike departementene. Når det er gjort, skal Kongen godkjenne regjeringen. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Regjeringen i regjeringskonferanse på Statsministerens kontor 3. oktober 2016. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Sametinget

På samme dag som det er stortingsvalg, er det også valg til Sametinget. Sametinget har 39 representanter. De blir valgt ved direkte valg i 13 valgkretser over hele landet. De som skal velges, og de som har stemmerett, må være registrert i Sametingets valgmanntall. 

Sametinget representerer det samiske ovenfor myndighetene og samfunnet ellers. Sametinget blir samlet fire ganger i året og skal gi råd og veiledning til Stortinget i saker som har med det samiske folket å gjøre. Sametinget skal styrke stillingen til samene og bidra til at det samiske folket blir rettferdig behandlet. 

Oppgaver: 

  • Hvem blir den beste statsministeren? Lag en liste over statsministerkandidatene til de ulike partiene. Finn omtale av dem på nettet. Diskuter hvem dere mener er best egnet som statsminister. Lag en avstemning i klassen. 
  • Hvorfor er det viktig med høy valgdeltakelse? 
  • Gå inn på Stortinget.no og finn ut hvilke stortingsrepresentanter som kommer fra ditt fylke. 
  • Bakgrunnen for at samene fikk sitt eget ting, er knyttet til det som kalles Alta-saken. Søk på nettet og finn ut hva denne saken handlet om.
    • Hvilket år ble sameloven vedtatt?
    • Hvor ligger Sametinget?