Video Politikk og demokrati

Siden Grunnloven av 1814 har demokratiet i Norge gradvis utviklet seg til det vi kjenner i dag.
I Norge kan vi si det vi mener uten å være redd for å bli straffet.

Demokrati betyr folkestyre, at folket bestemmer hvordan samfunnet skal være. Den politiske makten ligger hos hele folket og ikke hos noen få personer. Flertallet skal altså bestemme, men likevel skal mindretallet også få lov til å uttrykke sine meninger. I et demokrati må det være flere politiske partier man kan stemme på.

Gå til undervisningsopplegg for 5-7
Gå til undervisningsopplegg for 8-10

Styrer på vegne av oss

Styreformen de fleste demokratiske land har i dag, kalles representativt eller indirekte demokrati. Norge har denne styreformen. Hvert fjerde år velger vi representanter som skal styre landet, og det er disse personene som tar politiske beslutninger på vegne av oss. Prinsippet om at folket velger en nasjonalforsamling som skal utøve makt på vegne av folket, kalles folkesuverenitet.

Stadig i utvikling

Siden Grunnloven av 1814 har demokratiet i Norge utviklet seg gradvis til det vi kjenner i dag, og det fortsetter å utvikle seg. Demokrati er ikke en ferdig tilstand, men en evig prosess som er avhengig av at folk respekterer spillereglene, engasjerer seg og deltar.

Hver dag blir det ført en kamp for demokratiet gjennom arbeid og engasjement i organisasjoner, politiske parti, i kommunestyre, i Stortinget, i rettssaler, på skolen, på arbeidsplassen og i den offentlige debatten der alle kan ta del.

Ytringsfriheten er grunnlovsfestet

Ytringsfrihet er et viktig prinsipp i demokratiet. Det betyr at alle kan si hva de mener, uten å være redde for å bli straffet for det.

Ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge. I Grunnloven paragraf 100 heter det: «Ytringsfrihet bør finne sted». Ordet «bør» skal forstås som «skal».  

Åpner for debatt og kritikk  

I paragraf 100 står det også: «Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver».  

Formuleringen åpner for politisk debatt og kritikk av myndighetene. Journalister, og alle andre, kan kritisere og stille spørsmål om det som skjer og beslutninger som blir tatt. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

De demonstrere mot regjeringens ulvepolitikk. Foto: TV 2

Begrensinger i ytringsfriheten   

Det finnes begrensninger i ytringsfriheten i Norge. Vi bytter på sett og vis litt frihet mot andre rettigheter – som retten til personvern, retten til ikke å bli trakassert, og mot behovet for trygghet fra terror.  

Straffeloven gjør det ulovlig å si noe som setter rikets sikkerhet i fare. Krenkelser av privatlivets fred er forbudt. Likeså er diskriminering og hatefulle ytringer. Anonyme utgivelser er ikke lov. I tillegg finnes det en lang rekke andre lover som på ulike måter setter rammer og grenser for ytringsfriheten.  

Halvparten mangler ytringsfrihet

Selv om ytringsfrihet er en menneskerett, er ikke ytringsfrihet en selvsagt rett for alle. Omkring halvparten av verdens befolkning lever i samfunn med ingen eller sterkt begrenset ytringsfrihet. Der er det myndighetene som bestemmer hva som er lov å si og ikke. 

Pressefrihet hindrer sensur

Den norske grunnloven ble skrevet i en tid da trykte medier var det eneste massemediet. Derfor er det trykkefriheten, og ikke pressefrihet, som blir omtalt i loven. Trykkefriheten er retten til fritt å offentliggjøre tankene sine i trykt skrift, uten sensur fra noen offentlig myndighet.  

Pressefrihet er medienes rett til videreformidle opplysninger og komme med kritikk, uten sensur. Mediene er uavhengige, og velger selv hvilke saker de vil skrive om og rapportere fra, uten innblanding fra myndigheter eller andre. De redaktørstyrte mediene er en viktig formidler av kunnskap og informasjon i et hvert moderne samfunn.

Rangerer land etter pressefrihet

I Norge har vi pressefrihet, men slik er det ikke i mange andre land. Organisasjonen Reportere uten grenser står bak Pressefrihetsindeksen. Den rangerer flesteparten av verdens land etter visse kriterier som uavhengighet, selvsensur og uheldige forhold for pressen. 

Kartet er hentet fra Reportere uten grensers rapport «2016 World Press Freedom Index». Fargen hvit angir stor pressefrihet, mens mørk rød indikerer streng sensur. 

1. Gruppeoppgave om demokrati

Under her følger en liste over forutsetninger som må være til stede for at et land skal kunne kalle seg demokrati. Del klassen inn i seks grupper, og fordel emnene til gruppene:

  • Allmenn stemmerett. Frie, rettferdige valg
  • Rettssikkerhet
  • Respekt for menneskerettighetene
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet
  • Politisk kultur. Rett til å organisere seg. Fri partidannelse.
  1. Undersøk og finn informasjon om emnet. Dere kan finne stoff på dette nettstedet, men dere må også finne informasjon fra andre kilder.
  2. Diskuter det dere har funnet ut. Velg hva dere vil fortelle de andre i klassen. Ta utgangspunkt i disse spørsmålene:
  • Hva er dette?
  • Hva har det å si for et demokrati? Finn eksempler fra virkeligheten.
  • Hvordan fungerer det i landet vårt? Hvordan fungerer det i andre land? 
  1. Presenter emnet for de andre elevene.
  2. Diskuter i klassen. Hva skjer med demokratiet om man fjerner et av emnene på listen?

2. Oppgave om pressefrihet

  • Finn aktuelle saker i norske eller utenlandske medier som handler om brudd eller mangel på pressefrihet. Sett deg inn i en av disse sakene og presenter den for en annen i klassen. 

  • I mange land risikerer journalister livet når de går på jobb. Ifølge organisasjonen The Committee to Protect Journalists har over 1200 journalister blitt drept på jobb siden 1992. Hvorfor er journalister en «trussel» for noen? Bruk søkeordene «drepte journalister» i en søkemotor. Hva forteller artiklene du finner?