Video Hvordan kan du påvirke?

Demonstrasjoner og underskriftkampanjer er eksempler på lovlige politiske aksjoner. Hardangeraksjonen er et eksempel på sivil ulydighet.
Du kan påvirke politikken på flere måter.

Du kan påvirke politikken 

Det er sikker noe du savner i nærmiljøet eller på hjemstedet ditt. Hva med å engasjere deg for å få til en endring? Her er en oversikt som viser noen kanaler du kan bruke for å få frem budskapet ditt.

Organiser deg

Meld deg inn og ta aktivt del i arbeidet til en organisasjon. Organisasjonene forsøker ofte å få folk flest til å slutte opp om den store saken de kjemper for. En sak som har støtte og empati i store befolkningsgrupper, er vanskeligere å overse for politikerne enn en sak som har få tilhengere. 

Er du medlem av et politisk parti, kan du være med å forme politikken som blir ført. 

Snakk med en politiker

Politikerne har e-postadresser, og det er fullt mulig å kontakte dem. Mange politikere har også egne sider på Facebook. Flere bruker Twitter og har blogger der de diskuterer med velgerne. 

Aksjoner

Demonstrasjoner, underskriftskampanjer, støtteaksjoner og boikotter er eksempler på aksjoner. 

I lokalavisene finner vi ofte eksempler på lokale politiske aksjoner. Det kan være elever og foreldre som demonstrerer for en tryggere skolevei, eller ungdom som protesterer mot at ungdomsklubben skal stenges på grunn av dårlig økonomi i kommunen. 

Eidsvolls plass, foran Stortinget, er ofte brukt til nasjonale aksjoner. For å demonstrere der må man søke først. For at en aksjon skal føre til noe, er det viktig å aksjonere før politikerne skal stemme over saken. Jo tidligere man begynner, jo større er sjansen for å få oppmerksomhet fra mediene og politikerne.

Bruke mediene

Både i lokal- og rikspolitikken må politikerne ofte handle i saker som får stor oppmerksomhet i mediene. Medieomtalen legger press på politikerne. 

Den enkleste måten er kanskje å bruke sosiale medier. Du kan for eksempel skrive om problemet på Facebook, og tagge politikerne du mener bør ta tak i saken. For å få budskapet til å spre seg, oppfordrer du til å like og dele innlegget.

Om saken engasjerer, kan det være at også de redaktørstyrte mediene dekker den. Debatten og utviklingen i en sak skjer ofte i samspill mellom sosiale medier og redaktørstyrte medier. Parallet med at nettavisene skriver om saken og leserne kommenterer i kommentarfeltene, blir det samme debattert i sosiale medier. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Leserinnlegg som kommer på trykk får ofte mye oppmerksomhet. Dette er skrevet av Mathilde Tybring-Gjedde og er publisert på NRK Ytring.

Kontakte en redaksjon 

Nyhetsmediene har tradisjon for å undersøke hva som skjer i samfunnet, hva som er fakta, og ikke bare gjengi ulike versjoner og påstander. Det har ført til at de redaktørstyrte mediene har høy troverdighet blant publikum. I sosiale medier er det ingen krav til det som blir publisert. Omtale av saken din i de redaktørstyrte mediene kan være viktig for å få fange oppmerksomheten til politikerne. 

Du kan for eksempel sende et leserbrev til lokalavisen der du bor. Tar du opp et tema som gjelder hele landet kan du sende innlegget til debattredaksjonene til riksmediene, for eksempel Aftenpostens ungdomsdebattsider, Si-D eller NRK Ytring. Politikerne følger med på debattene i mediene og svarer som regel om de blir utsatt for kritikk. 

Det er også mulig å ta kontakt med en nyhetsredaksjon for å høre om de er interessert i å ta opp saken. Journalistene og de redaktørstyrte mediene har stor innflytelse på hva folk er opptatt av. Saker som dekkes av mediene får mye oppmerksomhet og opptar mange. Dette kalles dagsordenfunksjonen, og gir journalistene makt til å styre informasjonsstrømmen i samfunnet. Saker som kommer på dagsordenen fører ofte til debatter i aviser, radio- og tv-kanalene. 

Oppgave om politisk demonstrasjon:

Dersom du/dere har deltatt i en demonstrasjon:

  • Hvorfor demonstrerte dere?
  • Hvordan gikk demonstrasjonen for seg?
  • Hva oppnådde dere?

Skriveoppgave: Debattinnlegg

Skriv et debattinnlegg om et tema som engasjerer deg. Et godt tips er å finne ut hva du vil si før du begynner å skrive.

Om du vil, kan du sende innlegget til din lokalavis, eller til for eksempel Aftenpostens ungdomsdebattsider, Si-D