Video Lokaljournalistikken vokter demokratiet

Mediene skal gi oss informasjon.

Mediene   

Ved å følge med på nyhetene kan vi holde oss oppdatert på hva som skjer i verden. Nyhetene består av fortellinger fra virkeligheten. Det kaller vi journalistikk. Det kan dreie seg om alt fra krig og ulykker til brudd mellom kjendiser. Journalistikk handler om fakta. 

Det er journalister som lager journalistikken. Hver dag skjer det mange ting, og journalistene velger ut hendelsene de mener er viktigst og lager saker om dem. Journalister skal informere og skape debatt om det som skjer i samfunnet.

  • Her kan du se forsidene til alle avisene i Norge

Skal avsløre maktmisbruk  

Journalistene skal passe på at de som har makt, ikke misbruker makten sin. Om de oppdager at noe ikke fungerer som det skal, skal de informere oss. Mediene kalles ofte for den fjerde statsmakt fordi de overvåker arbeidet til statsmaktene (Stortinget, Regjeringen og domstolene). Det kan du lese mer om i artikkelen Statsmaktene.  

Styrt av en redaktør 

Journalistene blir styrt av en redaktør. Redaktøren har ansvaret for at mediet følger loven, og reglene og retningslinjene som gjelder for journalistikken. De er listet opp i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

Redaktøren er en «portvakt» som skal kvalitetssikre det som blir publisert. Redaktøren skal sikre en saklig, nyansert og troverdig nyhetsformidling med grunnlag i ulike og sikre kilder. 

Å sørge for at kildebruken er god, og at informasjonen er riktig er en så viktig del av det journalistiske arbeidet at det er omtalt i Vær varsom-plakaten.

Skal gi informasjon   

I et demokrati er det viktig at ulike meninger kommer til uttrykk. For å mene noe om en aktuell sak trenger vi kunnskap. For å få kunnskap trenger vi informasjon. Det finner vi i mediene. 

Før sosiale medier kom hadde de redaktørstyrte nyhetsmediene monopol på å formidle nyheter og aktuell informasjon. I dag spiller sosiale medier, spesielt Facebook og Twitter, også en viktig rolle som nyhetsformidler og som debattforum. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

De redaktørstyrte mediene følger politikerne tett. Foto: TV 2

Flere kommer til ordet

Sosiale medier har demokratisert muligheten til å ytre seg. De redaktørstyrte mediene har tradisjon for å la eliten komme til ordet. Det er ofte politikere, samfunnstopper og eksperter som uttaler seg. De nye, sosiale mediene gjør at hvem som helst kan ytre seg gjennom for eksempel blogg, Twitter eller Facebook. Slik blir makten til å påvirke spredt blant flere.

Viktigere enn noen gang

Samtidig er god journalistikk i redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang. Nyhetsmediene skal levere aktuell og meningsfull informasjon ut fra sikre kilder. Det gir folk grunnlag for kunnskap og engasjement. Meningene våre blir lyttet til når de bygger på god kunnskap. 

Kunnskap om samfunnsoppdraget til mediene gir også kritiske og forventningsfulle mediebrukere som krever at mediene gjør jobben skikkelig. Det kan skjerpe kravene mediene stiller til seg selv, og gjøre dem bedre. 

Falske nyheter  

I det siste har vi sett mange eksempler på falske nyheter. Falske nyheter er oppdiktede historier som utgir seg for å være nyheter. Det kan virke som en helt vanlig nyhet, men informasjonen er ikke riktig. Falske nyheter er som regel laget av noen med en politisk eller økonomisk agenda. Fordi noen tror at falske nyheter er laget av journalister, kan falske nyheter bidra til å svekke troverdigheten til de redaktørstyrte mediene. 

Oppgaver:  

  • Sammelign lokal- eller regionavisen for området ditt med en riksavis. Er det forskjell på måten de dekker stortingsvalget? Hvilke politiske saker er omtalt? 
  • Forklar hvordan du oppfatter forskjellen på sosiale medier og redaktørstyrte medier.
  • Sjekk kommentarfeltet til en aktuell sak i en nettavis. Hvordan opptrer de som kommenterer? (Høflig, saklig, nyansert ... eller motsatt?) Hvilke regler mener du bør gjelde for å kommentere på nettet? 
  • Har du noen gang fått presentert en nyhet som viste seg å være falsk? Hvordan avslørte du bløffen? Hvordan kan man unngå å bli lurt?