Video Maktfordeling

Makten i Norge er delt i tre.
Makten i Norge er delt i tre.

Statsmaktene

I Norge har vi en tredeling av makten, tre statsmakter. Tanken om å fordele makten ble lansert av den franske filosofen Montesquieu på 1700-tallet. Han tenkte at hvis makten i et samfunn var fordelt på flere, ville det ikke bli så lett for én gruppe å misbruke makten sin og undertrykke andre. Dette kalles maktfordelingsprinsippet og spilte en viktig rolle ved utformingen av Grunnloven i 1814.

Grunnloven delte makten mellom disse tre:

  • Den lovgivende makten – Stortinget
  • Den utøvende makten – Kongen gjennom regjeringen
  • Den dømmende makten – domstolene med Høyesterett i spissen
  • Les mer om oppgavene til de tre statsmaktene her.

Parlamentarisk system

I Grunnloven ble kongen tildelt mye makt. Han skulle velge regjeringen og utnevne statsministeren. Stortinget hadde ingen makt over sammensetningen. Slik er det ikke i dag. Norge har siden 1884 hatt det som kalles et parlamentarisk system. Det betyr at hvis ikke regjeringen har støtte av et flertall i Stortinget, må den gå av.

Stortinget kan fremme mistillitsforslag mot regjeringen dersom representantene er misfornøyde med hvordan regjeringen har handlet i en sak. Dersom mistillitsforslag får flertall ved avstemning i Stortinget, må regjeringen gå av. 

Regjeringen kan på sin side presse Stortinget til å støtte sitt syn gjennom kabinettspørsmål. Det vi si at regjeringen erklærer at den går av dersom den ikke får støtte i Stortinget for forslaget sitt. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Regjeringen Solberg etter statsrådskiftene i desember 2015. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret

Kongen fikk mindre makt

Innføringen av parlamentarismen svekket maktfordelingsprinsippet og gav samtidig kongen mindre makt. Kongen har i dag ingen utøvende makt, selv om han fortsatt er Norges statsoverhode og den øverste formelle lederen for regjeringen.

Hver fredag klokka 11 er det et møte som kalles «Kongen i statsråd». Her legger statsministeren og medlemmene av regjeringen fram viktige saker for Kongen. Selv om det er Stortinget som vedtar lovene i landet, er ikke loven gyldig hvis ikke både statsministeren og Kongen har undertegnet den.

Oppgave: 

Hva er meningen med å dele makten i tre: storting, regjering og domstolene? Forklar hvordan dette kan hindre maktmisbruk. 

Her finner du diskusjonsoppgaven «Maktfordelingsprinsippet».