Oppgave 1:
 

Personvern i sosiale medier  

Se videoen der sikkerhetsekspert Per Thorsheim ser nærmere på reporter Maries profiler på sosiale medier. Videoen viser at det er mulig å finne mye personlig informasjon ved å gjøre enkle søk på nett. Finn ut:  

  • Hva er digitale spor? 
  • Hva er personopplysninger?  
  • På hvilken måte kan personopplysningene dine misbrukes av andre?  

(Oppgavene fortsetter under bildet.)

Foto: TV 2 Skole

Oppgave 2: 

Nettvett og personvern  

  • Hva er mulig å finne ut om deg på nettet? Hvilke digitale spor har du lagt igjen? Undersøk. 
  • Hvordan framstår du på nett? Hvilket inntrykk tror du andre får av deg? Sjekk med sidemannen om han/hun er enig i din beskrivelse.  
  • Les denne artikkelen. Basert på det du har funnet om deg selv, er det noe du har lyst å endre eller slette? Hvorfor? 
  • Tenk deg at du finner noen bilder av deg som andre har lagt ut, og vil ha dem fjernet. Hva er det som avgjør om du har rett til å kreve det eller ikke? Hvilke lover regulerer dette?  
  • Personen som har lagt ut bilder av deg vil ikke fjerne bildene. Hvordan kan du gå frem for å få vedkommende til å slette bildene? 

Oppgave 3:  

Personvern i journalistikken 

Du har blitt kjendis over natten, og «alle» kjenner navnet ditt. Se for deg at du er journalist og skal skrive en artikkel om deg selv. Som journalist må du forholde deg til lovene som regulerer personvernet og Vær Varsom-plakaten.  

  • Hvilken informasjon funnet på nettet kan du ikke bruke i artikkelen om deg selv? Hva er årsaken til at du ikke vil bruke informasjonen? 
  • Skriv en artikkel om deg selv med sensasjonsvinkling basert på informasjonen du fant.  

Oppgave 4: 

Informasjonskapsler 

Se videoen om informasjonskapsler og les NRKs artikkel «Slik ser du hvem som følger sporene dine på nett».  

  • Legg merke til hvilken reklame du får opp på nettsiden når du bruker søkemotorer eller er på sosiale medier. Hvorfor får du akkurat denne typen reklame? Får de andre i klassen samme reklame når de er på tilsvarende nettsider? Sammenlign.  
  • Zalando, Google og Netflix er eksempler på nettsider og tjenester som bruker stordata. Kjenner du til andre aktører som bruker stordata? Hvilke muligheter gir stordata for ulike bransjer? Hvilke ulemper ser du for den enkelte forbruker? Diskuter.  
  • Inkognitomodus er en funksjon som prøver å verne om privatlivet ditt ved at cookies og andre lignende identifiserende faktorer blir fjernet. Hvilke argumenter finner du for å bruke funksjonen?  
  • Et EU-direktiv gjør det mulig å sperre for reklame på nettsider ved å bruke såkalte adblocks. Hva slags konsekvenser har dette for nettavisene? 

(Oppgavene fortsetter under bildet.)

Foto: jdwfoto/Shutterstock.com

Oppgave 5: 

Privatlivets fred

Alle mennesker har rett til å ha et privatliv. Det er nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og i straffeloven.

Kjendisparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther giftet seg på en holme i skjærgården i Vestfold i 2005. De mener ukebladet Se og Hør krenket privatlivets fred da de trykket bilder fra bryllupet, som var tatt i smug ved hjelp av en telelinse (se bilde).


Foto: Faksimile fra Se og Hør nr. 65, 23. - 26. august 2005. 

Paret gikk til søksmål mot Se og Hør og vant saken i både tingretten og lagmannsretten. Ukebladet ble dømt til å betale en erstatning på 150.000 kroner for brudd på bestemmelsene i straffeloven om privatlivets fred. Se og Hør anket saken inn til høyesterett, som frikjente ukebladet i september 2008. Høyesterett la vekt på at bildene var tatt i det offentlige rom og at verken teksten eller bildene kunne fremstå som belastende for ekteparet.

Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther klaget høyesterettsdommen inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Menneskerettighetsdomstolen slo i 2014 fast at Se og hør ikke har krenket privatlivet til kjendisekteparet.

 – En viktig prinsipiell sak for norsk presse. Her har ytrings- og informasjonsfriheten blitt ivaretatt, sa sjefredaktør i Se og Hør, Ellen Arnstad, etter at dommen kom. 

  1. Diskuter Lillo-Stenberg/Sæther-saken med utgangspunkt i reglene for privatlivets fred. Er du enig i dommen fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Hvorfor/hvorfor ikke?
  2. Hva sier Vær varsom-plakaten om slik saker? Var det riktig av Se og Hør å trykke bildene? Diskuter og vis til konkrete paragrafer i Vær varsom-plakaten.
  3. Hva er hovedforskjellene mellom lov og presseetikk?
  4. Diskuter følgende fiktive saker med utgangspunkt i reglene for privatlivets fred. Alle sakene er publisert med bilde og fullt navn. 
  1. Statsministeren utro med 24-åring
  2. Statsministeren tatt for skattejuks
  3. Lærer beskyldes for å selge karakterer
  4. Politimesteren på vill fest
  5. Politimesteren dømt for promillekjøring

Oppgave 6: 

Ærekrenkelser 

I Sverige ble to jenter på 16 og 17 år dømt til oppfølging av barnevernet og 45 timers samfunnstjeneste for grov ærekrenkelse. De måtte også betale tilsammen 570 000 svenske kroner i erstatning til 38 ungdommer som ble hengt ut på Instagram. Jentene oppfordret andre til å til legge ut bilder av personer de mente var «Gøteborgs største horer og horebukker». De ba også om en liten forklaring på hvorfor man mente vedkommende fortjente denne betegnelsen. 

Her kan du lese mer om saken.  

  • Jentene ble dømt for grov ærekrenkelse, men det var ikke bare de som hadde publisert bilder. De andre som publiserte bilder på oppfordring fra disse to jentene ble ikke dømt. Er det rimelig at det kun var jentene som ble dømt? 

  • Også foreldrene til jentene ble holdt ansvarlig for den økonomiske erstatningen. Begrunnelsen var de ikke hadde gjort nok for å hindre jentenes aktivitet på nett. Hvor rimelig er det at foreldre må ta et slikt ansvar? 
  • I rettssaken ble det ikke stilt spørsmål om personene som var avbildet faktisk var «horer og horebukker». Ville det gjort noen forskjell hvis de som ble hengt ut faktisk kunne karakteriseres på denne måten?

Den svenske dramaserien Hashtag er basert på det som skjedde i Gøteborg i 2012. Du finner serien hos NRK nett-tv.